Pelletert frass i 2 kg pakninger.

200 kr/sekk

Minimum 20 sekker pr. bestilling. 

Ta kontakt med oss i ReSourcer for pris på levering. 




Invertapro

Frass i 2 kg pakninger.

Biokull i storsekk levert fra Rudshøgda. 

Pris etter avtale

Opplandske Bioenergi

Biokull i storsekk

Pigmentert ull klasse c2s kommer i en blanding av farger/pigmenter og har både korte og lange fibre. Tilgjengelig hele året, total volum cirka 500 t / år. 

Pris etter avtale. Resourcer handterer konkrete bestillinger. 

Ta kontakt med Norilia direkte for å diskutere samarbeidsmuligheter for nye foredlingsmetoder.

Norilia

Ull klasse c2s

Edelmark tilbyr nøkkelferdige komposteringsløsninger til biogassanlegg.

Resourcer formidler kontakt.

Edelmark AS

Nøkkelferdige komposteringsløsninger til biogassanlegg. 

Vermikompostering

Proteinmel fra fjørfe-råstoff som har gjennomgått enzymatisk hydrolyse. Inneholder ca 60% protein.

Proteinmel

Store volum selges i storsekk eller annen forpakning på forespørsel.

Pulverisert eggeskall

Siste nytt

Noen bedrifter i nettverket vårt

Vi utvikler verktøy for bioøkonomien

Nysgjerrig på våre tjenester

Hvert år genereres omkring 2,5 millioner tonn høyverdig biologisk restråstoff i Norge. Disse restråstoffene har lav utnyttelsesgrad i dag, og utgjør samtidig en enorm mulighet for økt verdiskaping og redusert miljøbelastning. 



Nå starter den biosirkulære revolusjonen

Akvaplan Niva

Sulapac

NoMy

Mycela

Tine

BioSirk

Norsk Karbonlagring

Norwegian Te:Textile

Fiskeslam, en samlebetegnelse for fôrspill og fekalier fra fisken, er en skjult skatt av næringsstoffer - nitrogen, fosfor og kalium. Hvert år ender store mengder av disse verdifulle næringsstoffene opp i sjøen. Med regjeringens ambisiøse mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret innen 2050, er det klart at slamhåndtering blir en uunngåelig utfordring.

Dagens regelverk pålegger landbaserte anlegg å samle opp slammet, men det utnyttes ikke i samme grad som det samles. Dette resulterer i store mengder oppsamlet slam som deponeres som avfall, til tross for etterspørselen fra gjødselprodusenter og andre potensielle mottakere. Her kan både næringen og staten velge en offensiv strategi.

Det massive forurensingsproblemet i havbruksnæringen kan faktisk snus til en grønn industriell mulighet. Men dette skjer ikke av seg selv. Å skape verdi av slamressursen krever målrettet arbeid langs hele verdikjeden. Det kreves oppsamling, mottak, anlegg for avvenning, tørking og transport. I dag er transporten av slammet en av de største utfordringene knyttet til økt utnyttelse, da anleggene ofte ligger langt vest eller nord, med stor geografisk avstand til mulige mottakere. Den logiske løsningen er at foredlingen lokaliseres tett på kilden.

 har potensialet i den norske bioøkonomien blitt utforsket. Med 300 000 tonn slam fra havbruk, målt som tørrstoff, ser vi et enormt potensial for ombruk og ikke bare et avfallsproblem.

Forskning viser at tørket fiskeslam kan gi god gjødseleffekt ved riktig prosessering. Dette gjør at tørket fiskeslam har potensial til å erstatte kunstgjødsel, som krever betydelig energi i produksjonsprosessen. Mineralsk fosfor, en nøkkelkomponent i gjødsel, er også en mangelvare som er oppført på EUs liste over kritiske råstoffer, og klassifiseres som en ikke-fornybar ressurs. Ved å bruke fiskeslam i gjødsel, kan energibruken fra kunstgjødselproduksjon reduseres, samtidig som næringsstoffene fra oppdrettsnæringen føres tilbake til jorden. Oppsamling og trygg utnyttelse av fiskeslam kan bidra til vekst i næringene, og er et godt eksempel på hvordan den grønne og den blå næringen kan spille hverandre gode i tiden fremover.

Gjennom å erstatte tradisjonelle gjødselkilder og jomfruelige råvarer, reduseres CO₂-fotavtrykket betydelig. Resourcer ser på dette som en av de store oppgavene for å oppnå en bærekraftig fremtid innen havbruk og landbruk.

Fiskeslammet kan dessuten brukes til mer enn bare gjødsel. Resourcer ser på mulighetene for å bruke slam i biogassproduksjon, algedyrking, insektproduksjon, og til og med produksjon av biokull. Dette åpner opp for nye måter å utnytte slammet på og skaper en sirkulær bioøkonomi.

Resultatet kan bli en «slam dunk» for norsk økonomi, med distriktsarbeidsplasser, økt matvaresikkerhet, store klimabesparelser og lavere eksponering mot sårbare råvaremarkeder. Ved å skape kortreist og bærekraftig fornybar gjødsel og fornybare proteiner reduseres behovet for jomfruelige råvarer. Vi oppnår en substitusjonseffekt som både direkte og indirekte reduserer ressurstap, fossil energi og ødeleggelse av økosystemer.

Resourcer oppfordrer til politisk handlekraft og industriell innsats for å maksimere potensialet i denne biologiske ressursen og skape en mer bærekraftig fremtid for havbruksnæringen.

Caroline Wangen

Hva gjør vi med slammet? 

Caroline Wangen kommer fra en mastergrad i bioøkonomi ved NMBU og startet hos oss i august. Men vi har allerede kjent henne en stund. Hun var intern hos oss i fjor høst og vi hadde faglig sparring mens hun skrev masteroppgave om slam fra havbruk nå i vår. Hun har blitt kastet inn i det daglige arbeidet med utviklingsprosjekter i bioøkonomien og ikke minst i utvikling av tjenestene ReSourcer bygger.


Med en bachelorgrad i økologi og naturforvaltning som fundament er naturforståelsen på plass. Studiet vakte en nysgjerrighet for balansegangen mellom menneskenes behov og naturens tålegrense.


Fra sitt ståsted som økolog vokste det frem et ønske om å begrense den massive utvinningen fra naturen, basert på en forståelse av de globale økosystemene. Samtidig anerkjenner hun det faktum at menneskets behov i stor dekkes. Men i møte med det voldsomme ressursforbruket vi har i dag, stiller Caroline seg spørsmålet: Hvordan kan vi skape nye biosirkulære løsninger der ressurser som allerede er i omløp brukes på nytt?


Med dette som utgangspunkt gjennomførte hun en mastergrad i bioøkonomi med et masteroppgaveprosjekt som dykket ned i hvordan fiskeslam fra havbruksnæringen kan snues om fra et stort forurensningsproblem til en grønn industriell mulighet. Masteroppgaven tar utgangspunkt i fiskeslam, men målet var likevel å kartlegge barrierer og muligheter som kunne videreføres også til andre typer restråstoff i andre næringer.

Fiskeslam er selve symbolet på dagens sløsing med verdifulle næringsstoffer - en skattekiste som kan gi verdi til folk, natur og økonomi i et mer fremtidsrettet sirkulært paradigme. Et slikt paradigme kommer imidlertid ikke av seg selv, men krever at vi utvikler nye løsninger og nye samarbeid langs hele verdikjeden. Uklarheter og manglende tillit er noe vi ikke har råd til hvis bærekraftsmålene skal nås. Det hindrer fremgang. Det er derfor et presserende behov for å dele kunnskap og skape løsninger der alle drar i samme retning. For at fiskeslam skal bli mer attraktivt å investere i fremover, er det viktig å styrke datagrunnlaget som beskriver slammets innhold, egenskaper og utnyttelsespotensial. Det synliggjør verdien og åpner opp markedet for næringsstoffene i slammet. Masteroppgaven til Caroline understreker dessuten at det haster med å forbedre informasjonsflyten i verdikjedene, og foreslår en plattform for å øke kunnskapsspredningen og tilliten til fiskeslam som råstoff i nye prosesser.

I et helhetlig perspektiv bør målet være å forsyne hele menneskehetens behov med nødvendig næring og produkter fra biosfæren, med et så lite økologisk fotavtrykk som mulig. Det krever at ressursene brukes der de har størst nytteeffekt. Det vil si at de brukes der deres innhold og egenskaper har størst verdi, samtidig som miljøbelastningen er lavest mulig.

Caroline forteller deg gjerne mer om funnene i masteroppgaven og hva hun jobber med i ReSourcer. Hun kan nås på caroline@resourcer.bio og hele masteroppgaven kan du lese 

Håvard Hansgård 

Caroline er vår nye fagrådgiver

Ingen vil kjøpe noe de ikke vet hva er. Samtidig er dokumentasjonen i markedet for bioressurser generelt svak, og varierer i format og omfang mellom bedrifter, produksjonsformer og verdikjeder. For å få fart på markedet utvikler vi nå et dokumentasjonsrammeverk med arbeidstittel ReSource ID. Mer informasjon om denne tjenesten kommer i tiden fremover. 

Mange kan sikkert si seg enig i at dokumentasjon er viktig, men spørsmålet er   hva det kan bidra med, både for markedet som helhet og for den enkelt bedrift. Det har vi latt ChatGPT svare på. Vi stilte spørsmålet: 

"How can better documentation of resources and side-streams stimulate the market for residual materials in the bioeconomy?"

Better documentation of resources and side-streams can stimulate the market for residual materials in the bioeconomy by:

Increasing transparency: By providing accurate and detailed information about the origin, quality, and composition of residual materials, stakeholders in the bioeconomy can have a better understanding of the potential value and uses of these materials. This can help to build trust and confidence in the market for residual materials.

Facilitating traceability: By tracking the movement of residual materials through the supply chain, a documentation framework can help to ensure compliance with regulations and promote sustainable sourcing. This can help to increase the demand for residual materials from companies that want to demonstrate their commitment to sustainability.

Improving efficiency: By providing a detailed understanding of the composition and quality of residual materials, a documentation framework can help to match supply and demand more effectively. This can help to reduce waste and increase the utilization of residual materials in the bioeconomy.

Enabling new business models: By providing accurate information about the residual materials, a documentation framework can help to identify new applications and uses for these materials. This can create new business opportunities and stimulate innovation in the bioeconomy.

Attracting new investors: By providing detailed and transparent information about the origin and movement of residual materials, a documentation framework can attract new investors to the bioeconomy by demonstrating the potential of residual materials in the market.

Enhancing the ability to measure impact: By providing detailed information about the flow and use of residual materials, a documentation framework can help to monitor the environmental and social impact of the bioeconomy. This can help to identify opportunities for improvement and promote sustainable development.

It's important to note that a documentation framework alone is not enough to stimulate the market for residual materials in the bioeconomy, it should be accompanied by other measures such as regulations, incentives, and education to increase the demand and use of residual materials.

Om din bedrift ønsker å starte arbeidet med å realisere noen av disse effektene er det bare å ta kontakt med oss på: havard@resourcer.bio.

ChatGPT har tro på vår nye løsning

Lag datablad hos ReSourcer og finn relevante kjøpere til dine bioressurser og restråstoffer