Hva gjør vi med slammet?
Lukkede og landbaserte oppdrettsanlegg langs kysten åpner for en enorm industriell mulighet, men det krever politisk handlekraft.
Fiskeslam, en samlebetegnelse for fôrspill og fekalier fra fisken, er en skjult skatt av næringsstoffer - nitrogen, fosfor og kalium. Hvert år ender store mengder av disse verdifulle næringsstoffene opp i sjøen. Med regjeringens ambisiøse mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret innen 2050, er det klart at slamhåndtering blir en uunngåelig utfordring.
Dagens regelverk pålegger landbaserte anlegg å samle opp slammet, men det utnyttes ikke i samme grad som det samles. Dette resulterer i store mengder oppsamlet slam som deponeres som avfall, til tross for etterspørselen fra gjødselprodusenter og andre potensielle mottakere. Her kan både næringen og staten velge en offensiv strategi.
Det massive forurensingsproblemet i havbruksnæringen kan faktisk snus til en grønn industriell mulighet. Men dette skjer ikke av seg selv. Å skape verdi av slamressursen krever målrettet arbeid langs hele verdikjeden. Det kreves oppsamling, mottak, anlegg for avvenning, tørking og transport. I dag er transporten av slammet en av de største utfordringene knyttet til økt utnyttelse, da anleggene ofte ligger langt vest eller nord, med stor geografisk avstand til mulige mottakere. Den logiske løsningen er at foredlingen lokaliseres tett på kilden.
I Biodigsirkprosjektet har potensialet i den norske bioøkonomien blitt utforsket. Med 300 000 tonn slam fra havbruk, målt som tørrstoff, ser vi et enormt potensial for ombruk og ikke bare et avfallsproblem.
Forskning viser at tørket fiskeslam kan gi god gjødseleffekt ved riktig prosessering. Dette gjør at tørket fiskeslam har potensial til å erstatte kunstgjødsel, som krever betydelig energi i produksjonsprosessen. Mineralsk fosfor, en nøkkelkomponent i gjødsel, er også en mangelvare som er oppført på EUs liste over kritiske råstoffer, og klassifiseres som en ikke-fornybar ressurs. Ved å bruke fiskeslam i gjødsel, kan energibruken fra kunstgjødselproduksjon reduseres, samtidig som næringsstoffene fra oppdrettsnæringen føres tilbake til jorden. Oppsamling og trygg utnyttelse av fiskeslam kan bidra til vekst i næringene, og er et godt eksempel på hvordan den grønne og den blå næringen kan spille hverandre gode i tiden fremover.
Gjennom å erstatte tradisjonelle gjødselkilder og jomfruelige råvarer, reduseres CO₂-fotavtrykket betydelig. Resourcer ser på dette som en av de store oppgavene for å oppnå en bærekraftig fremtid innen havbruk og landbruk.
Fiskeslammet kan dessuten brukes til mer enn bare gjødsel. Resourcer ser på mulighetene for å bruke slam i biogassproduksjon, algedyrking, insektproduksjon, og til og med produksjon av biokull. Dette åpner opp for nye måter å utnytte slammet på og skaper en sirkulær bioøkonomi.
Resultatet kan bli en «slam dunk» for norsk økonomi, med distriktsarbeidsplasser, økt matvaresikkerhet, store klimabesparelser og lavere eksponering mot sårbare råvaremarkeder. Ved å skape kortreist og bærekraftig fornybar gjødsel og fornybare proteiner reduseres behovet for jomfruelige råvarer. Vi oppnår en substitusjonseffekt som både direkte og indirekte reduserer ressurstap, fossil energi og ødeleggelse av økosystemer.
Resourcer oppfordrer til politisk handlekraft og industriell innsats for å maksimere potensialet i denne biologiske ressursen og skape en mer bærekraftig fremtid for havbruksnæringen.
Masteroppgaven til Caroline kan leses her.