Den biosirkulære økonomien kan skape store samfunnsverdier

Det pågår globalt en enorm utvikling i bionæringene. Takket være ny teknologi og forståelse for bioprosesser kan vi ta vare på både næringsinnhold, materialverdier og energi i ressurser fra landbruk, fiskeri og mange andre sektorer. Globalt er markedsverdien av sirkulære økonomier anslått til over 3000 milliarder euro av Boston Consulting Group. Ifølge en rapport fra The World Business Council for Sustainable Development er merverdien av å erstatte eller komplementere råstoffer i bioøkonomien på 7,7 tusen milliarder dollar frem mot 2030.

Utreder markedssystem for bioressurser

Tall til å bli svimmel av, og som synliggjør noe svært viktig for norsk økonomi: En helt ny foredlingsindustri er under oppseiling, der proteiner, karbohydrater, fettsyrer og mineraler brukes til nye runder med verdiskapning istedenfor å bli avfall.

I den siste rapporten fra FNs klimapanel er endringer knyttet til både biobaserte erstatningsmaterialer, energiutnyttelse og endringer i matsystemet rangert som svært viktige for å bidra til klimakutt. Den norske regjeringen har mat og næringsstoffer som ett av syv satsningsområder i den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi fra 2021. Målet er å bli et foregangsland innen sirkulærøkonomien. I en verden preget av knapphet må vi bli mye flinkere til å utnytte ressursene optimalt, i en verden preget av usikkerhet har vi svært mye å vinne på å utvikle sikre robuste systemer som sikrer jevn og kortreist råstofftilgang.

Gjennom prosjektet BioDigSirk har Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet startet arbeidet med å utrede mulighet for et markedssystem for restråstoffer og bioressurser her hjemme. En lang rekke aktører fra både blå og grønn industri jobber nå sammen med kunnskapsmiljøer for å finne grepene som kan sikre Norge ledertrøyen i det biosirkulære kappløpet.

En biologisk foredlingsindustri

Den biosirkulære industrien kan på mange måter beskrives om foredlingsindustri der både næringstoffer og materialverdier og energi hentes ut fra ulike restråstoffer. Om denne raffineringen settes i system kan vi målrettet løfte ressursene oppover i verdipyramiden. Det vil bidra til både arbeidsplasser og klimakutt, samtidig som det styrker grunnlaget for verdiskaping over hele landet.

Vi har et godt utgangspunkt. Norge er et land med enorme naturressurser som kan hente ut store merverdier gjennom å øke sirkulariteten. Slam fra fiskeoppdrett er full av mineraler og næringsstoffer, som kan brukes som høyverdig gjødsel eller foredles videre til alger som igjen blir til fôr. Store deler av matavfallet kan, gitt riktig behandling, føres tilbake til ny produksjon av fôr eller næringsmidler uten å brytes ned til jord. Trevirket kan omdannes til nye bygningsmaterialer som erstatter klimaskadelig betong, eller til cellulosebaserte biokompositter som erstatter fossilplast.

Rammebetingelser som bidrar til sirkularitet

Vi har en vei å gå. Skal vi få fart på utviklingen trengs riktige rammebetingelser, insentiver, investeringsvilje og en markedsinfrastruktur I det pågående arbeidet har vi identifisert sentrale grep som kan sette fart på utviklingen:

Bedre dokumentasjon: Svært stor andel av ressursene er i dag regnet som avfall. Skal vi benytte slike råstoffer i produksjon må de kvalitetssikres som andre produkter, og dokumenteres langt bedre enn i dag.

Større prosesseringskapasitet: Den biosirkulære økonomien er på mange måter en foredlingsindustri. Det finnes i dag en lang rekke teknologier for å stabililsere og foredle ressursene. En ny generasjon prosesseringsanlegg bidrar til at oppsirkulerte og grønne innsatsfaktorer blir tilgjengelig for industrien.

Friere markedsdynamikk: Det mangler i dag løsninger for å skaffe seg oversikt over tilgjengelig råstoffkilder, priser og kvaliteter. Det mangler også løsninger der kjøpere selgere og kjøpere kan samhandle på tvers av sektorgrenser.

Økonomiske insentiver: Skal vi stimulere dette markedet må det lønne seg for produsenter å benytte sekundære råstoffer. Råvareleverandører må også insentiveres for å tilrettelegge for oppsirkulering. I dag vil det for mange aktører lønne seg å klassifisere noe om avfall.

Regulatoriske tilpasninger: Mange av dagens regulatoriske grep er knyttet til risikoreduksjon. Det er eksempelvis ikke lov å benytte animalske råstoffer i fôret til insektproduksjon av frykt for videreføring av patogener. Den økte kunnskapen om bioprosessering og de enorme mulighetene knyttet til oppsirkulering stiller krav til et tettere samspill mellom industrien og myndighetene.

Standarder: Utviklingen, preget av stor innovasjon både på produkt- og prosessnivå, stiller krav til at det utvikles nye standarder og spillereglene. Ikke minst er det viktig med standardisering av metodene for å beregne miljøfotavtrykk, slik at vi kan sikre at ressursene brukes der de gjør størst forskjell.

Indikatorer og beregningsmodeller: Bedre utnyttelse av bioressurser kan gi både naturgevinster og utslippskutt. Biobaserte produkter kan direkte erstatte fossile produkter, eksempelvis gjennom bionedbrytbare biokompositter som erstatter jomfruelig fossilplast eller trebaserte bygningselementer som erstatter betong. Ved å øke andelen sekundært råstoff i eksempelvis fôrverdikjeden kan vi redusere overfiske, naturnedbygging, og utarming av jord. På et samfunnsnivå må vi utvikle indikatorer og samfunnsøkonomiske beregningsmodeller som inkludere slike effekter og synliggjør potensiale ved å øke sirkulariteten i bionæringene.

Norge er godt posisjonert

Mye ligger tilrette for at avfall med minusverdi blir til råstoff med plussverdi. Den biosirkulære industrien skal bli en vekstmotor i norsk økonomi, samtidig som den blir et kraftfullt virkemiddel i den grønne omstillingen. Vi har en enorm sjømatindustri. Vi har en viktig landbruks- og skogbruksnæring og vi har kunnskapsmiljøer i verdensklasse. I tillegg har vi etablert industri som kan hente store verdier ved å utvikle symbioser med aktører i den fremvoksende bioindustrien. Sist men ikke minst har vi tillit og viljen til å inngå i nye samarbeid. De nye verdikjedene går på tvers av gamle sektorgrenser. Å lykkes krever både risikovilje, investeringskraft, digital infrastruktur og regulatoriske tilpasninger. Gjennom å kombinere markedsdynamikk og med politisk tilrettelegging kan vi gjøre sirkularitet til et konkurransefortrinn. Vi kan skape mer av mindre.

Vil du vite mer om BioDigSirks markedsystem og måling av ressursutnyttelse, så arrangerer prosjektet et webinar 28.april.
Påmelding her: Webinar BioDigSirk.